Hei dere.
Jeg er egentlig usikker på hva jeg skal skrive for å være helt ærlig. Uken her har vært.. ikke den beste. Og det vises egentlig ganske godt, vel. Hvis du står meg nær iallefall. Siden søndag/mandag har jeg gått ned nesten 5kg. Det er veldig mye, på veldig kort tid. Fint å gå ned i vekt, men på veldig feil grunnlag. Jeg klarer ikke å få i meg noe mat, godteri eller hva enn. Bare jeg ser på mat begynner bare å gråte, ja det har blitt så ille. Jeg klarte ikke å dra på skolen igår, og heller ikke ikveld. Det går veldig dårlig, mildt sagt. Jeg prøver å holde fasaden oppe, men det begynner å bli vanskelig.
Svigerinna mi fikk med meg litt ut idag, tvang i meg litt mat. Vi koste oss egentlig, og maten smakte godt. Men jeg merket at jeg forsvant veldig ofte i mine egne tanker og klarte ikke å være helt tilstede. Jeg var også en liten tur til foreldrene mine siden det er noen dager siden sist. Det var fint å se de igjen, men det ble litt samme der. Klarte ikke å være helt tilstede, så jeg dro tidligere hjem enn planlagt.
Imorgen er det helt, jeg har lyst til å dra ut for å glemme litt. Men samtidig så vil jeg også bare være hjemme og “gjemme meg”. Jeg vet egentlig alltid hva jeg skal gjøre, jeg legger alltid en plan uansett hva som skjer for å komme meg gjennom ting. Men akkurat nå føles det veldig, meningsløst. Føler meg egentlig litt nummen og tom. Jeg kommer meg tilbake, jeg klarer meg alltid. Det som foregikk nå gikk bare veldig innpå meg. Jeg trenger bare tid.
Hell i uhell at barna har pappauke. Da trenger jeg i det minste ikke å holde fasaden oppe mens jeg er hjemme. Men på mandag må jeg jo det, håper bare at jeg føler meg bedre til da. Hvis ikke så blir det en veldig tung uke.
